Det var med stort vemod vi mottok beskjeden om at Curt Endresen var gått bort 25. august 2016, 74 år gammel. Han har betydd mye for mange studenter og kollegaer på de stedene han har hatt sitt virke. Før han begynte med forskning på fisk hadde han 21 års fartstid fra Det medisinske fakultet, Avdeling for mikrobiologi og immunologi. Forskningen i disse årene omfattet særlig humanpatogene virus og immunologi. I 1985 hadde han en viktig rolle som nestleder, sammen med primus motor Kjell Kleppe, da Felleslaboratorium for bioteknologi ble opprettet. Årene som fulgte var en pionertid for etablering av moderne molekylærbiologiske metoder innen ulike felter, og ble kimen til opprettelsen av ulike forskningssentra i Bergen seinere. Da Kjell Kleppe døde i 1988 overtok Curt Endresen som styrer. I 1990 flyttet Felleslaboratorium for bioteknologi fra lokalene på Haukeland inn i det nybyggede Høyteknologisenteret på Marineholmen. Etter kort tid i disse lokalene ble Curt Endresen ansatt som professor i Fiskehelse, og avdelingen som han da ble leder for ble lagt under Institutt for fiskeri- og marinbiologi. Allerede fra tiden ved Felleslaboratorium for bioteknologi engasjerte han seg i fiskesykdommer, vaksineutvikling og fiskens immunsystem, i nært samarbeid med forskere i vaksinefirmaet Norbio. Koblingen med private aktører i akvakulturnæringen har seinere blitt viktigere og viktigere. Fiskehelsestudiet som ble bygd opp de neste årene økte i popularitet. Etter hvert ble søknaden større enn antallet studenter som kunne tas opp hvert år. Curt Endresen var en populær veileder for hovedfagstudenter og doktorgradsstudenter, og som foreleser på kurs. Hans spesialfelt var immunologi og virologi. Han var også sakkyndig i rettsaker som omfattet vaksinebivirkninger på mennesker, og han hadde samarbeid med forskere på Haukeland universitetssykehus om allergi mot fisk. Mange stipendiater har avlagt sin doktorgrad i fiskehelserelaterte problemstillinger i årenes løp. Curt Endresen bød på seg selv og var svært godt likt av studenter og kollegaer. De trengte ikke å være redd for å komme med spørsmål til han, og han hadde alltid et svar. Han var raus når det gjaldt å unne andre æren for forskningsresultater. Internasjonale kontakter uttalte sin faglige respekt for han. Selv sa han litt spøkefullt at han skulle ønske at han var blitt historiker eller noe lignende i stedet. Det kostet å holde tritt med den rivende utviklingen innen de forskningsfeltene han engasjerte seg i. Han viste et dypt engasjement for hver og en, noe som kunne være krevende i et forskningsmiljø hovedsakelig basert på eksterne midler, usikkerhet og stadig jag etter nye prosjekter. Desto mer vil vi takke ham for at han tok spranget fra forskningsfronten innen medisinsk forskning og gikk inn for oppbyggingen av fiskehelsemiljøet i Bergen. Curt Endresens iver i å ta i bruk moderne genteknologiske metoder har vist seg å være riktig. I dag er mye av sykdomsdiagnostikken på fisk basert på slike metoder, drevet av laboratorier i regi av tidligere fiskehelsestudenter fra Bergen. Genteknologien har også revolusjonert identifiseringen og karakteriseringen av nye sykdomsfremkallende mikroorganismer som stadig dukker opp i forbindelse med oppdrettsnæringen. I kombinasjon med den brede kompetansen ved Institutt for biologi har profesjonsstudiet i fiskehelse blitt en suksess.
Curt var en familiekjær mann med stor omtanke for sine barn og barnebarn. Huset deres i Fyllingsdalen bygde han i stor grad selv. I det siste har han ofret alt for sin syke kone.
Som vert var han en framifrå kokk og var lykkelig når han kunne servere sine venner bakalao.
Curt Endresen gjorde et uutslettelig inntrykk på oss som omgikk han og han vil bli husket med gode minner og stor respekt.
For kollegaer og tidligere studenter ved Universitetet i Bergen
Ivar Hordvik og Dag E. Helland
