Nå har jeg vært instituttleder ved bio i en uke. Jeg gledet meg stort til å starte, og er ikke blitt skuffet. Snarere tvert imot. Jeg har fått en fantastisk god velkomst, jeg ser allerede nå at bio består av en stor gruppe høyst motiverte medarbeidere og jeg ser at vi har mange veldig spennende aktiviteter både innen forsking og undervisning, og ikke minst innovasjon. Vi er det største, og etter min mening viktigste, instituttet ved Universitetet i Bergen. Vi framdyrker kunnskap og innovasjoner som er avgjørende for samfunnsutviklingen, både lokalt, nasjonalt og globalt. Bio er relevante og vi leverer! Det gjør meg ydmyk overfor det ansvaret jeg er satt til å forvalte. Og jeg ser et stort potensiale for at BIO skal bidra enda sterkere framover til å løse viktige samfunnsutfordringer, gjennom sin sterke utdanning og forskningsaktivitet, både innen grunnleggende biologi og innen mer anvendt biologisk forskning.
Jeg er enda mer motivert for jobben nå enn jeg var da jeg takket ja til tilbudet. Det er et godt tegn og et resultat av det jeg har lært og erfart de siste ukene. Jeg vil måtte bruke mye tid framover på å lære meg fagområder og rutiner. Det viktigste for meg vil allikevel være å lære meg dere å kjenne. Min basis-filosofi som instituttleder er at vi fungerer best som et lag når vi står samlet, når vi respekterer hverandres fagområder, personligheter, utfordringer, ambisjoner og drømmer. Jeg vil derfor bruke så mye tid som mulig framover til å bli kjent med dere, så stopp meg i gangen og fortell meg hva du holder på med, kom inn på kontoret og slå av en prat om det du er opptatt av eller skryt av deg selv om din siste triumf. Inviter meg til faglige eller strategiske diskusjoner. Ikke vær redd for å ta kontakt.
Alt kan forbedres, og jeg ville ikke gjort jobben min skikkelig om jeg ikke gjorde det jeg kunne for å få bio til å fungere enda bedre enn det gjør i dag. Slike prosesser, enten det er rettet mot arbeidsforhold, eksternfinanisering, bio`s økonomi, veiledning av PhD studenter, organisering av bio`s forskningsgrupper, for å nevne noen, må utføres i tett dialog med alle de som er relevante. Mange hoder tenker bedre enn ett, og bio er helt avhengig av involvering fra oss alle for å finne de beste løsningene.
Jeg har utvilsomt mine feil og mangler. Jeg kan tenke for høyt, si de feile tingene til feil tid, være for korttenkt, eller langtenkt, ta beslutninger på sviktende grunnlag, jeg er distre, jeg kan snakker for mye og for lenge og har helt sikkert mange andre begrensinger. Ikke vær redd for å si ifra. Ikke brenn inne med irritasjon over det du mener var feil fra min side. Jeg trenger konstruktive innspill, så jeg og kan bli bedre i jobben min.
Jeg er stolt over å være instituttleder på bio. Jeg skal ikke ta æren for noe, den skal fordeles broderlig og søsterlig blant oss alle når vi oppnår suksess, enten de er små eller store. Vi skal feire hverandre, på tvers and fagområder og stillingstype. Jeg er opptatt av at vi skal fungere som et lag, på alle nivåer; fra hvordan vi er organisert og jobber administrativt, hvordan vi oppnår banebrytende forskningsresultater og hvordan vi utdanner enda bedre og mer kunnskapsrike studenter. Jeg gleder meg til fortsettelsen sammen med dere alle.
Ørjan
